22 things I have learned in 22 years

11.05.2017 / me / writings

1. Det går bra, eller så går det over.

2. Noen mennesker er det best om du kutter fra livet ditt så tidlig som mulig, rett og slett fordi du har det så mye bedre uten dem.

3. Vær glad på andres vegne, og se hvor mye glede det kan gi deg óg.

4. Sett deg selv klare mål, og gjennomfør dem. Ikke bare la det forbli snakk.

5. Det handler ikke mye om hva du bruker tiden din , som hvem du bruker tiden din med.

6. Lær deg å styre tankene dine, for du er den eneste som kan ta kontroll over dem.

7. Du kan ikke bli likt av alle. Og det er helt greit!

8. Du kan ikke vite hvilke problemer utfordringer som kan dukke opp, men du kan bestemme hvordan du vil håndtere dem. Det handler som oftest ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det.

9. Den virkelige utdannelsen får du ikke på skolebenken.

10. Ikke alle vil deg vel.

11. Aksepter deg selv for den du er så tidlig som mulig. Ikke kast bort verdifull tid og energi på å undergrave deg selv og dine egenskaper.

12. Det er lettere å få øye på andres feil enn ens egne, men det betyr ikke at en selv er feilfri.

13. Livet er en gave du er heldig å få oppleve.

14. Vær barn så lenge du kan. Du vil tidsnok bli voksen, og det skal du være for resten av livet.

15. Ikke vær så bekymret over hva alle andre synes om deg. Vær mer bekymret for hva du egentlig synes om deg selv.

16. Ta vare på de som tar vare på deg. Da har dere alltid hverandre.

17. Le høyt, og le masse! En god latter forlenger virkelig livet.

18. Det er helt greit å tangere ytterpunktene. Du må ikke alltid følge den gylne middelvei.

19. Det er viktigere å oppføre seg bra, enn å se bra ut.

20. Det er kun én person du skal leve med hele livet, og det er deg. Pass derfor på å være snill med deg selv.

21. Alt er bare midlertidig. Så husk på å sette pris på det du har, mens du ennå har det.

22. Alle bærer på hver sin bagasje gjennom livet. Vær derfor hyggelig i møte med nye mennesker. Du vet ikke hvor tungt de egentlig bærer.

4 COMMENTS

21 things I have learned in 21 years

18.09.2016 / writings

Jeg tenkte det var på tide å oppdatere denne listen, ettersom det jo er en god stund siden jeg fylte 21. Takk for all responsen jeg fikk forrige gang forresten, den setter jeg så inderlig pris på. Så here we go:

1583

1. Det går bra, eller så går det over.

2. Noen mennesker er det best om du kutter fra livet ditt så tidlig som mulig, rett og slett fordi du har det så mye bedre uten dem.

3. Vær glad på andres vegne, og se hvor mye glede det kan gi deg óg.

2032

4. Sett deg selv klare mål, og gjennomfør dem. Ikke bare la det forbli snakk.

5. Det handler ikke mye om hva du bruker tiden din , som hvem du bruker tiden din med.

6. Lær deg og styre tankene dine, for du er den eneste som kan ta kontroll over dem.

2508

7. Du kan ikke bli likt av alle. Og det er helt greit!

8. Du kan ikke vite hvilke problemer utfordringer som kan dukke opp, men du kan bestemme hvordan du vil håndtere dem. Det handler som oftest ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det.

9. Den virkelige utdannelsen får du ikke på skolebenken.

1600

10. Ikke alle vil deg vel.

11. Aksepter deg selv for den du er så tidlig som mulig. Ikke kast bort verdifull tid og energi.

12. Det er lettere å få øye på andres feil enn ens egne, men det betyr ikke at en selv er feilfri.

1536

13. Livet er en gave du er heldig å få oppleve.

14. Vær barn så lenge du kan. Du vil tidsnok bli voksen, og det skal du være for resten av livet.

15. Ikke vær så bekymret over hva alle andre synes om deg. Vær mer bekymret for hva du egentlig synes om deg selv.

2164

16. Ta vare på de som tar vare på deg. Da har dere alltid hverandre.

17. Le høyt, og le masse! En god latter forlenger virkelig livet.

18. Det er helt greit å tangere ytterpunktene. Du må ikke alltid følge den gylne middelvei.

1742

19. Det er viktigere å oppføre seg bra, enn å se bra ut.

20. Det er kun én person du skal leve med hele livet, og det er deg. Pass derfor på å være snill med deg selv.

21. Alt er bare midlertidig. Så husk på å sette pris på det du har, mens du ennå har det.

1032

9 COMMENTS

20 things I’ve learned in 20 years

30.11.2015 / me / writings

1173

1. Det går bra, eller så går det over.

2. Noen mennesker er det best om du kutter fra livet ditt så tidlig som mulig, rett og slett fordi du har det så mye bedre uten dem.

3. Vær glad på andres vegne, og se hvor mye glede det kan gi deg óg.

4. Sett deg selv klare mål, og gjennomfør dem. Ikke bare la det forbli snakk.

5. Det handler ikke mye om hva du bruker tiden din , som hvem du bruker tiden din med.

628

6. Lær deg og styre tankene dine, for du er den eneste som kan ta kontroll over dem.

7. Du kan ikke bli likt av alle. Og det er helt greit!

8. Du kan ikke vite hvilke problemer utfordringer som kan dukke opp, men du kan bestemme hvordan du vil håndtere dem.

9. Kunnskap er ikke den tyngste børen du skal bære.

10. Ikke alle vil deg vel.

125

11. Aksepter deg selv for den du er så tidlig som mulig.

12. Det er lettere å få øye på andres feil enn ens egne.

13. Livet er en gave du er heldig å få oppleve.

14. Vær barn så lenge du kan. Du vil tidsnok bli voksen, og det skal du være for resten av livet.

15. Ikke vær så bekymret over hva alle andre synes om deg. Vær mer bekymret for hva du egentlig synes om deg selv.

629

16. Ta vare på de som tar vare på deg. Da har dere alltid hverandre.

17. Le høyt, og le masse!

18. Det er helt greit å tangere ytterpunktene. Du må ikke alltid følge den gylne middelvei.

19. Det er viktigere å oppføre seg bra, enn å se bra ut.

20. Det er kun én person du skal leve med hele livet, og det er deg. Pass derfor på å være snill med deg selv.

130

NO COMMENTS

i møte med smålighet

11.10.2015 / me / writings

I går møtte jeg en mann som spurte meg om jeg kunne ta bilder for han, men som var så smålig at han ikke hadde til hensikt å betale for seg. Samme mann tok seg også friheten til å bedømme resultatet av bildene mine (som han aldri hadde sett) ut i fra prislappen på kamerautstyret mitt. Da vedkommende til slutt spurte om jeg ikke hadde tenkt til å fotografere for han, sa jeg pent nei takk, og gikk.

Så misforstå meg rett, jeg blir henrivende glad når folk vil at JEG skal ta bildene deres. Det er en ære, og det føles nesten litt uvirkelig hver gang. MEN når enkelte mener tiden og arbeidet jeg legger ned i jobben ikke er verdt noe, i tillegg til å dømme hvorvidt jeg gjør en bra jobb ut i fra hvor mye penger jeg har (eller ikke har), må jeg si at jeg blir direkte dårlig.

3 COMMENTS

2014/2015

25.06.2015 / me / writings

509 511 966 390 444 391 488 402 408 409 498 400 449 410 495 505 493 524 477 969 554 577 558 553 605 541 580 550 664 662 661 1254700 995 611 638 1173 906 830 91611751171 895 936 983 1005 998 997 1007 1008 979 1021 1023 1024 1022 1030 1042 1185 1053 1052 1054 1066 1057 1070 1074 1075 1088 1098 1101 1100 1129 1136 1142 1141 1138 1150 1152 1156 1159 1165 1162 1167 1194 1180 1199 1187 1261 1214 1202 1210 1205 12601269 1226 1207 1228 1227 1291 1336  1281 1265 1234 1247 12761266 1293 1295 1299 1321 1322 1352 1326 1391 1353 1354 1355 14421407 1433 1349 1475

En liten oppsummering av mitt studieår i bilder…hvem hadde trodd at jeg skulle studere i år???? Etter videregående var jeg demotivert, nedenfor og hadde egentlig mest lyst til å grave meg et hull i bakken og forbli der. Neida. Joda. Videregående var ikke noe særlig for meg, og jeg var ofte trist og lei. Tanken på å studere fikk meg derfor bare i ekstremt dårlig humør, og jeg ble irritert når folk maste og ville ha svar angående mine videre studier. Hva skulle jeg si? Jeg ville jo ingenting.

I august møtte jeg uansett overraskende opp, uforberedt og skeptisk, på Universitetet i Nordland i regnværet, etter at mamma hadde overtalt meg til å gi det en sjanse. Jeg var livredd, og jeg kjente knapt nok en person. Det forandret seg imidlertid i fadderuken og etter at undervisningen hadde kommet ordentlig i gang. Så mange nye og hyggelig mennesker hadde jeg aldri møtt før. Det var gøy, og jeg moret meg. Jeg fant til og med ut at jeg skulle møte opp på både fotball – og volleyballtrening, for når jeg først hadde gått så langt bort fra komfortsonen – var det jo ingen vei tilbake. Hyggelige folk fantes plutselig overalt, og for første gang på lenge var livet faktisk ganske fint.

Fagene var derimot ikke like morsomme. Jeg droppet til og med ett. MEN jeg besto de to andre med glans. Det hadde jeg slett ikke forventet da jeg først startet. Studiet mitt innebar bl.a. kjemi, og ettersom interessen i utgangspunktet var lik null, var jeg derfor åpen for muligheten til å stryke. Kjemilæreren min skal derfor ha en STOR takk for at et slikt nederlag imidlertid aldri fant sted. Han tok rett og slett undervisningen opp til et helt nytt nivå og satte en ny standard for den, og jeg er den dag i dag utrolig takknemlig for den hjelpen jeg fikk, fordi jeg vet at jeg ikke kunna ha prestert like bra på eksamen uten.

Etter jul forsatte jeg på et nytt semester, med nye fag og nye forelesere, men med litt mer mot enn ved inngangen til det første. Fagene var ikke noe særlig, men igjen møtte jeg en rekke nye fjes som gjorde hverdagen så gøy! Tror aldri jeg har ledd så mye som i løpet av dette semesteret. Jeg tror jeg til og med ble litt forelsket (???????). Typ ungdomsskolen var vel sist gang jeg var interessert i noen (hvis en ser bort i fra Magnus Carlsen så klart hehehe). Så det var litt fint å kjenne på de følelsene igjen, men litt skummelt også så klart. Jeg bestemte meg hvertfall for å være så vågal å gi han nummeret mitt. Han ringte aldri da, men det var jo en erfaring å ta med seg uansett (og som jeg kan le av og være litt stolt av i ettertid).

Halvveis i semesteret bestemte jeg meg for å ta igjen de tapte studiepoengene fra forrige semester (jeg droppet jo som sagt et fag). Jeg interesserte meg egentlig ikke noe for faget, og gjorde det kun for studiepoengene sin del. Motivasjonen var altså ikke så høy. En uke før eksamen fant jeg imidlertid ut at jeg hadde utsatt det uunngåelige lenge nok, og kjøpte meg bok i faget. Jeg rakk kanskje ikke å opparbeide meg noen solid kunnskap, men jeg fikk i hvertfall mer enn nok erfaring med prokrastinasjon. Så tips til meg selv i fremtiden: ikke meld deg opp i nye fag halvveis i semesteret, fordi…ja det sier seg jo selv!

I dag fikk jeg endelig bekreftet at jeg har bestått alle fagene mine dette semesteret også, og jeg er så GLAD! Endelig kan jeg puste lettet ut og senke skuldrene. Det har vært et tøft og utfordrende år, men jeg føler at jeg har vokst på det. Jeg sitter i hvertfall igjen med en mestringsfølelse som jeg aldri trodde at jeg skulle få kjenne på, og en evig takknemlighet overfor alle jeg har møtt disse to semesterene, som kanskje uten å vite det selv, har vært positive bidragsytere for min uventede glede. Tenk at jeg skulle få oppleve så mye…det kunne jeg aldri ha forutsagt på starten av året, som forresten viste seg å være det beste studieåret mitt (hittil)!

NO COMMENTS
|