Posted inme writings

2014/2015

509 511 966 390 444 391 488 402 408 409 498 400 449 410 495 505 493 524 477 969 554 577 558 553 605 541 580 550 664 662 661 1254700 995 611 638 1173 906 830 91611751171 895 936 983 1005 998 997 1007 1008 979 1021 1023 1024 1022 1030 1042 1185 1053 1052 1054 1066 1057 1070 1074 1075 1088 1098 1101 1100 1129 1136 1142 1141 1138 1150 1152 1156 1159 1165 1162 1167 1194 1180 1199 1187 1261 1214 1202 1210 1205 12601269 1226 1207 1228 1227 1291 1336  1281 1265 1234 1247 12761266 1293 1295 1299 1321 1322 1352 1326 1391 1353 1354 1355 14421407 1433 1349 1475

En liten oppsummering av mitt studieår i bilder…hvem hadde trodd at jeg skulle studere i år???? Etter videregående var jeg demotivert, nedenfor og hadde egentlig mest lyst til å grave meg et hull i bakken og forbli der. Neida. Joda. Videregående var ikke noe særlig for meg, og jeg var ofte trist og lei. Tanken på å studere fikk meg derfor bare i ekstremt dårlig humør, og jeg ble irritert når folk maste og ville ha svar angående mine videre studier. Hva skulle jeg si? Jeg ville jo ingenting.

I august møtte jeg uansett overraskende opp, uforberedt og skeptisk, på Universitetet i Nordland i regnværet, etter at mamma hadde overtalt meg til å gi det en sjanse. Jeg var livredd, og jeg kjente knapt nok en person. Det forandret seg imidlertid i fadderuken og etter at undervisningen hadde kommet ordentlig i gang. Så mange nye og hyggelig mennesker hadde jeg aldri møtt før. Det var gøy, og jeg moret meg. Jeg fant til og med ut at jeg skulle møte opp på både fotball – og volleyballtrening, for når jeg først hadde gått så langt bort fra komfortsonen – var det jo ingen vei tilbake. Hyggelige folk fantes plutselig overalt, og for første gang på lenge var livet faktisk ganske fint.

Fagene var derimot ikke like morsomme. Jeg droppet til og med ett. MEN jeg besto de to andre med glans. Det hadde jeg slett ikke forventet da jeg først startet. Studiet mitt innebar bl.a. kjemi, og ettersom interessen i utgangspunktet var lik null, var jeg derfor åpen for muligheten til å stryke. Kjemilæreren min skal derfor ha en STOR takk for at et slikt nederlag imidlertid aldri fant sted. Han tok rett og slett undervisningen opp til et helt nytt nivå og satte en ny standard for den, og jeg er den dag i dag utrolig takknemlig for den hjelpen jeg fikk, fordi jeg vet at jeg ikke kunna ha prestert like bra på eksamen uten.

Etter jul forsatte jeg på et nytt semester, med nye fag og nye forelesere, men med litt mer mot enn ved inngangen til det første. Fagene var ikke noe særlig, men igjen møtte jeg en rekke nye fjes som gjorde hverdagen så gøy! Tror aldri jeg har ledd så mye som i løpet av dette semesteret. Jeg tror jeg til og med ble litt forelsket (???????). Typ ungdomsskolen var vel sist gang jeg var interessert i noen (hvis en ser bort i fra Magnus Carlsen så klart hehehe). Så det var litt fint å kjenne på de følelsene igjen, men litt skummelt også så klart. Jeg bestemte meg hvertfall for å være så vågal å gi han nummeret mitt. Han ringte aldri da, men det var jo en erfaring å ta med seg uansett (og som jeg kan le av og være litt stolt av i ettertid).

Halvveis i semesteret bestemte jeg meg for å ta igjen de tapte studiepoengene fra forrige semester (jeg droppet jo som sagt et fag). Jeg interesserte meg egentlig ikke noe for faget, og gjorde det kun for studiepoengene sin del. Motivasjonen var altså ikke så høy. En uke før eksamen fant jeg imidlertid ut at jeg hadde utsatt det uunngåelige lenge nok, og kjøpte meg bok i faget. Jeg rakk kanskje ikke å opparbeide meg noen solid kunnskap, men jeg fikk i hvertfall mer enn nok erfaring med prokrastinasjon. Så tips til meg selv i fremtiden: ikke meld deg opp i nye fag halvveis i semesteret, fordi…ja det sier seg jo selv!

I dag fikk jeg endelig bekreftet at jeg har bestått alle fagene mine dette semesteret også, og jeg er så GLAD! Endelig kan jeg puste lettet ut og senke skuldrene. Det har vært et tøft og utfordrende år, men jeg føler at jeg har vokst på det. Jeg sitter i hvertfall igjen med en mestringsfølelse som jeg aldri trodde at jeg skulle få kjenne på, og en evig takknemlighet overfor alle jeg har møtt disse to semesterene, som kanskje uten å vite det selv, har vært positive bidragsytere for min uventede glede. Tenk at jeg skulle få oppleve så mye…det kunne jeg aldri ha forutsagt på starten av året, som forresten viste seg å være det beste studieåret mitt (hittil)!


Leave a Reply