Posted inme writings

i møte med smålighet

I går møtte jeg en mann som spurte meg om jeg kunne ta bilder for han, men som var så smålig at han ikke hadde til hensikt å betale for seg. Samme mann tok seg også friheten til å bedømme resultatet av bildene mine (som han aldri hadde sett) ut i fra prislappen på kamerautstyret mitt. Da vedkommende til slutt spurte om jeg ikke hadde tenkt til å fotografere for han, sa jeg pent nei takk, og gikk.

Så misforstå meg rett, jeg blir henrivende glad når folk vil at JEG skal ta bildene deres. Det er en ære, og det føles nesten litt uvirkelig hver gang. MEN når enkelte mener tiden og arbeidet jeg legger ned i jobben ikke er verdt noe, i tillegg til å dømme hvorvidt jeg gjør en bra jobb ut i fra hvor mye penger jeg har (eller ikke har), må jeg si at jeg blir direkte dårlig.


3 responses

Leave a Reply

  1. ØH, slikt irriterer meg. eller folk som spør at du kan ta bilder av de generelt hele tiden uten at de er villig til å betale for tjenesten. :/