DAY NINE

Omsider kom dagen hvor jeg trodde at jeg skulle få besøke barnehjemmet mitt. Barnehjemmet viste seg imidlertid å være revet, og det eneste som står igjen i dag er en mur. Utrolig irriterende at dette ikke ble informert om på et tidligere tidspunkt..men jeg fikk hvert fall møte direktørene og besvart noen av spørsmålene jeg har brent inne med i mange år. Føltes litt godt, og spesielt gøy var det at de både kunne se og føle at jeg er herfra. De visste f.eks. med en gang de så meg at det var jeg som var adoptert fra Hengshan, og ikke søsteren min (som også er adoptert, men fra en annen by). Det føles bare rett og slett godt å finne et sted der jeg har litt tilhørlighet, både på innsiden og utsiden.

2371 2372

Fikk forresten verdens hyggligste velkomst. De fyrte på fyrverkeri, i tillegg til at vi ble møtt av en hel gjeng som ville møte oss.

1 COMMENT

One Reply to “DAY NINE”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *