1. Det går bra, eller så går det over.

2. Noen mennesker er det best om du kutter fra livet ditt så tidlig som mulig, rett og slett fordi du har det så mye bedre uten dem.

3. Vær glad på andres vegne, og se hvor mye glede det kan gi deg óg.

4. Sett deg selv klare mål, og gjennomfør dem. Ikke bare la det forbli snakk.

5. Det handler ikke så mye om hva du bruker tiden din på, som hvem du bruker tiden din med.

6. Lær deg å styre tankene dine, for du er den eneste som kan ta kontroll over dem.

7. Du kan ikke bli likt av alle. Og det er helt greit!

8. Du kan ikke vite hvilke problemer utfordringer som kan dukke opp, men du kan bestemme hvordan du vil håndtere dem. Det handler som oftest ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det.

9. Den virkelige utdannelsen får du ikke på skolebenken.

10. Ikke alle vil deg vel.

11. Aksepter deg selv for den du er så tidlig som mulig. Ikke kast bort verdifull tid og energi på å undergrave deg selv og dine egenskaper.

12. Det er lettere å få øye på andres feil enn ens egne, men det betyr ikke at en selv er feilfri.

13. Livet er en gave du er heldig å få oppleve.

14. Vær barn så lenge du kan. Du vil tidsnok bli voksen, og det skal du være for resten av livet.

15. Ikke vær så bekymret over hva alle andre synes om deg. Vær mer bekymret for hva du egentlig synes om deg selv.

16. Ta vare på de som tar vare på deg. Da har dere alltid hverandre.

17. Le høyt, og le masse! En god latter forlenger virkelig livet.

18. Det er helt greit å tangere ytterpunktene. Du må ikke alltid følge den gylne middelvei.

19. Det er viktigere å oppføre seg bra, enn å se bra ut.

20. Det er kun én person du skal leve med hele livet, og det er deg. Pass derfor på å være snill med deg selv.

21. Alt er bare midlertidig. Så husk på å sette pris på det du har, mens du ennå har det.

22. Alle bærer på hver sin bagasje gjennom livet. Vær derfor hyggelig i møte med nye mennesker. Du vet ikke hvor tungt de egentlig bærer.

1. Det går bra, eller så går det over.

2. Noen mennesker er det best om du kutter fra livet ditt så tidlig som mulig, rett og slett fordi du har det så mye bedre uten dem.

3. Vær glad på andres vegne, og se hvor mye glede det kan gi deg óg.

4. Sett deg selv klare mål, og gjennomfør dem. Ikke bare la det forbli snakk.

5. Det handler ikke så mye om hva du bruker tiden din på, som hvem du bruker tiden din med.

6. Lær deg og styre tankene dine, for du er den eneste som kan ta kontroll over dem.

7. Du kan ikke bli likt av alle. Og det er helt greit!

8. Du kan ikke vite hvilke problemer utfordringer som kan dukke opp, men du kan bestemme hvordan du vil håndtere dem.

9. Kunnskap er ikke den tyngste børen du skal bære.

10. Ikke alle vil deg vel.

11. Aksepter deg selv for den du er så tidlig som mulig.

12. Det er lettere å få øye på andres feil enn ens egne.

13. Livet er en gave du er heldig å få oppleve.

14. Vær barn så lenge du kan. Du vil tidsnok bli voksen, og det skal du være for resten av livet.

15. Ikke vær så bekymret over hva alle andre synes om deg. Vær mer bekymret for hva du egentlig synes om deg selv.

16. Ta vare på de som tar vare på deg. Da har dere alltid hverandre.

17. Le høyt, og le masse!

18. Det er helt greit å tangere ytterpunktene. Du må ikke alltid følge den gylne middelvei.

19. Det er viktigere å oppføre seg bra, enn å se bra ut.

20. Det er kun én person du skal leve med hele livet, og det er deg. Pass derfor på å være snill med deg selv.

I går møtte jeg en mann som spurte meg om jeg kunne ta bilder for han, men som var så smålig at han ikke hadde til hensikt å betale for seg. Samme mann tok seg også friheten til å bedømme resultatet av bildene mine (som han aldri hadde sett) ut i fra prislappen på kamerautstyret mitt. Da vedkommende til slutt spurte om jeg ikke hadde tenkt til å fotografere for han, sa jeg pent nei takk, og gikk.

Så misforstå meg rett, jeg blir henrivende glad når folk vil at JEG skal ta bildene deres. Det er en ære, og det føles nesten litt uvirkelig hver gang. MEN når enkelte mener tiden og arbeidet jeg legger ned i jobben ikke er verdt noe, i tillegg til å dømme hvorvidt jeg gjør en bra jobb ut i fra hvor mye penger jeg har (eller ikke har), må jeg si at jeg blir direkte dårlig.

En liten oppsummering av mitt studieår i bilder…hvem hadde trodd at jeg skulle studere i år???? Etter videregående var jeg demotivert, nedenfor og hadde egentlig mest lyst til å grave meg et hull i bakken og forbli der. Neida. Joda. Videregående var ikke noe særlig for meg, og jeg var ofte trist og lei. Tanken på å studere fikk meg derfor bare i ekstremt dårlig humør, og jeg ble irritert når folk maste og ville ha svar angående mine videre studier. Hva skulle jeg si? Jeg ville jo ingenting.

I august møtte jeg uansett overraskende opp, uforberedt og skeptisk, på Universitetet i Nordland i regnværet, etter at mamma hadde overtalt meg til å gi det en sjanse. Jeg var livredd, og jeg kjente knapt nok en person. Det forandret seg imidlertid i fadderuken og etter at undervisningen hadde kommet ordentlig i gang. Så mange nye og hyggelig mennesker hadde jeg aldri møtt før. Det var gøy, og jeg moret meg. Jeg fant til og med ut at jeg skulle møte opp på både fotball – og volleyballtrening, for når jeg først hadde gått så langt bort fra komfortsonen – var det jo ingen vei tilbake. Hyggelige folk fantes plutselig overalt, og for første gang på lenge var livet faktisk ganske fint.

Fagene var derimot ikke like morsomme. Jeg droppet til og med ett. MEN jeg besto de to andre med glans. Det hadde jeg slett ikke forventet da jeg først startet. Studiet mitt innebar bl.a. kjemi, og ettersom interessen i utgangspunktet var lik null, var jeg derfor åpen for muligheten til å stryke. Kjemilæreren min skal derfor ha en STOR takk for at et slikt nederlag imidlertid aldri fant sted. Han tok rett og slett undervisningen opp til et helt nytt nivå og satte en ny standard for den, og jeg er den dag i dag utrolig takknemlig for den hjelpen jeg fikk, fordi jeg vet at jeg ikke kunna ha prestert like bra på eksamen uten.

Etter jul forsatte jeg på et nytt semester, med nye fag og nye forelesere, men med litt mer mot enn ved inngangen til det første. Fagene var ikke noe særlig, men igjen møtte jeg en rekke nye fjes som gjorde hverdagen så gøy! Tror aldri jeg har ledd så mye som i løpet av dette semesteret. Jeg tror jeg til og med ble litt forelsket (???????). Typ ungdomsskolen var vel sist gang jeg var interessert i noen (hvis en ser bort i fra Magnus Carlsen så klart hehehe). Så det var litt fint å kjenne på de følelsene igjen, men litt skummelt også så klart. Jeg bestemte meg hvertfall for å være så vågal å gi han nummeret mitt. Han ringte aldri da, men det var jo en erfaring å ta med seg uansett (og som jeg kan le av og være litt stolt av i ettertid).

Halvveis i semesteret bestemte jeg meg for å ta igjen de tapte studiepoengene fra forrige semester (jeg droppet jo som sagt et fag). Jeg interesserte meg egentlig ikke noe for faget, og gjorde det kun for studiepoengene sin del. Motivasjonen var altså ikke så høy. En uke før eksamen fant jeg imidlertid ut at jeg hadde utsatt det uunngåelige lenge nok, og kjøpte meg bok i faget. Jeg rakk kanskje ikke å opparbeide meg noen solid kunnskap, men jeg fikk i hvertfall mer enn nok erfaring med prokrastinasjon. Så tips til meg selv i fremtiden: ikke meld deg opp i nye fag halvveis i semesteret, fordi…ja det sier seg jo selv!

I dag fikk jeg endelig bekreftet at jeg har bestått alle fagene mine dette semesteret også, og jeg er så GLAD! Endelig kan jeg puste lettet ut og senke skuldrene. Det har vært et tøft og utfordrende år, men jeg føler at jeg har vokst på det. Jeg sitter i hvertfall igjen med en mestringsfølelse som jeg aldri trodde at jeg skulle få kjenne på, og en evig takknemlighet overfor alle jeg har møtt disse to semesterene, som kanskje uten å vite det selv, har vært positive bidragsytere for min uventede glede. Tenk at jeg skulle få oppleve så mye…det kunne jeg aldri ha forutsagt på starten av året, som forresten viste seg å være det beste studieåret mitt (hittil)!