I dag vil ikke tårene noen enda ta,

ditt hjerte har stoppet,

livet får mindre mening da.

‍

Takk for alt du har gitt,

vi kan jo trygt si at uten deg,

ville aldri livet mitt her blitt.

‍

Du og mamma hadde så mye omsorg å gi,

ventet med åpne armer på oss,

men først måtte du jo fri.

Du gikk fra amatør til å bli en ordentlig far,

du fikk en ny rolle og tittel,

som jeg synes du så utmerket bar.

‍

Kjøring til trening, middag og jobb måtte du balansere

vi kalte deg mamma nr 2,

for alt du greide å håndtere.

‍

Hver ferie besøkte vi familie i nord og i sør,

vi husker fortsatt når vi skulle rekke ferga,

skled ut av veien, og havnet helt på kjør.

‍

Til Sverige i campinghytte dro vi jo til så,

12 kvadrat er lite for en familie på fire

det var bra dere til slutt også innså.

‍

Nei, noe luksus har dere aldri skjemt oss bort med,

men til Kina måtte dere ha billettoppgradering,

det sto du, mamma og Caroline fast bestemt ved.

På fredager brukte du og mamma å møte gjengen,

til Skubba dere dro for å skravle,

og da ble det gjerne 1 og 2 øl i slengen

I 2015 hentet du vårt nye familiemedlem

og siden da har Khaleesi,

alltid vært en del av vårt kjære hjem.

‍

Noen jakthund ble Khaleesi nok ikke,

men til Andøya for å jakte hvert år skulle du,

der var du ikke til å rikke.

‍

For 2 år siden tok jeg med kjæresten hjem,

det hadde du nok aldri trodd,

at jeg noen gang skulle vise frem.

I år kom du til Tromsø og besøkte oss i leiligheten,

dro på Fjellheisen og Sommarøy,

en siste reise sammen, før all elendigheten.

‍

Vi er så utrolig glade i deg

derfor gjør det så utrolig vondt,

når du nå skal forlate meg.

Minnene skal jeg alltid holde fast på her inne,

slik at de fortsatt kan varme hjerte,

og minnet om deg aldri skal forsvinne.

‍

Å tenke på deg vil alltid få meg til å smile,

jeg håper du har det bra,

at du får nok med mat og godt med hvile.