På tirsdagsmorgenen fikk jeg bekreftet hvorfor det er 10 år siden jeg var i hurtigbåt sist. Jeg lå i horisontalen i over én time og lurte på når verden skulle slutte å gynge, og tenkte at det kanskje var likegreit at jeg ikke rakk frokost, ettersom den sannsynligvis bare hadde kommet i retur...Jeg kom omsider frem da, og Krissi hentet meg ikke bare på kaia, men fikset også skikkelig digg nudlefrokost (<3) før vi la ut på tur til Skarbua. Snakk om at dagen fikk en helomvendig da!

Det gode været forsvant dessverre i takt med høydemeterne...

Vi fant frem i tåka da, og godt var det!

På vei ned lettet det, og kvelden ble avsluttet med en flott solnedgang.

Takk for en veldig fin tur!